MS «Cape Arkona»

Baatbygg har hatt tre ombygginger for rederiet Austral Fisheries tidligere. 

I 2013 bygget verftet om «Isla Eden», (ex. «Antarctic II») og i 2015 bygget man opp tråleren «Atlas Cove» (ex «Østerbris II») fra tråler/snurper til tråler/autoline. Senere oppgraderte man også fremdriften på sistnevnte fartøy, men det ble gjort på et verft i Mauritius. 

- Det har vært et langt og godt samarbeid, forteller Kenneth Sekkingstad, Sales & Project Manager ved Baatbygg. 

Da rederiet begynte å se på design på et nybygg var også verftet involvert og kom med innspill, og tilbud pris på nybygget sammen med flere andre norske og utenlandske verft ble levert. 

«Cape Arkona» er også designet i nabolaget til Baatbygg, nemlig hos Skipskompetanse, bare 5 kilometer unna i Måløy. Skroget er bygget av Marine Projects i Gdansk.

Årsaken til at det australske rederiet flere ganger har valgt Norge, tror Sekkingstad handler om relasjoner. 

- De bruker norsk utstyr og norsk design på alle båtene de opererer i Sørishavet. De har i tillegg til båtene som går langt sør en flåte på 10-12 reketrålere som går rundt Australia. Men når de skal operere i tøffe forhold har de valgt norsk, sier han. 

11 år siden sist

Det siste nybygget som forlot Baatbygg var «GSP Prince» i 2009 som ble levert til Volstad Shipping AS. Det fartøyet heter nå «Edda Sun», og er eid av Østensjø. Siden da har verftet hatt hovedfokus på service, vedlikehold og ombygginger. 

- Vi har hatt det slik med nybygg at vi har bygget for kunder vi kjenner godt og har et nært forhold til. Det er større ombygginger som har vært basis for driften, så har vi toppet det med service og vedlikehold, forklarer Sekkingstad. 

Det er noe man kan se igjen på årsregnskapene. Der mange verft har slitt med inntjeningen har Baatbygg levert pluss i regnskapet i mange år på rad. Vi må helt tilbake til 2004, for å finne et år der selskapet gikk i minus. 

- Det er helt klart større risiko med nybygg. Men vi har hatt store ombyggingsoppdrag som i rene arbeidstimer overgår en nybyggingskontrakt, forteller Sekkingstad. 

Prototype

«Cape Arkona», som allerede har seilt mot sin nye hjemmehavn, er en prototype, forklarer Sekkingstad. Det er mye upløyd mark verft, rederi og designere har måttet gå. 

Fartøyet er det første multifunksjonsfartøyet av sitt slag. Den er rigget for autoline, teiner samt tråling og har mulighet til å kombinere alle disse typene fiskeri på èn og samme tur. Primært skal fartøyet drive fangst etter Patagonsk Tannfisk i Sørishavet, men det skal også tråle etter Icefish og andre arter som rederiet har kvoter på.

- Det er jo utfordrende i seg selv for å få plass til alt utstyret, og få til en bra arbeidsflyt om bord for mannskapet. Så vi har måttet sette oss inn i hvordan det skal brukes i et veldig tøft miljø, sier Sekkingstad. 

Han trekker blant annet frem teinedelen på fartøyet som helt nytt. Tidligere har Baatbygg gjort ombygging for fartøy som skal fiske etter snøkrabbe, men på «Cape Arkona» er det fisketeiner som gjelder. 

- Hele løsningen er sydd sammen hos oss, og vi hadde ikke noe å gå ut i fra annet enn erfaringene vi hadde fra snøkrabbe-ombygginger. Her har det vært et samarbeid mellom oss, reder og designer for å finne gode løsninger, sier Sekkingstad. 

Peak shaving og batteri

For norske redere er batteripakker og begrepet “peak shaving” blitt hverdagskost. Slik er det ikke på andre siden av jordkloden, der man ikke har de samme økonomiske invencentivene for å installere batteripakker. Likevel bestemte Austral Fisheries seg for å gjøre nettopp dette, fordi de vil ha et så lavt miljøavtrykk som mulig på sine fartøy. Selskapet er karbonnøytral, og for å få dette til planter selskapet tusenvis av trær årlig, for å nevne noe. 

- For oss var jo ikke dette med batteri noe nytt, og det var noe som rederiet valgte inn i ettertid. I utgangspunktet skulle den bare forberedes for batteri, men de valgte å gå for batteriløsning. Det er en del av deres ønske om å ha så lave utslipp som mulig på sine fartøy, forteller Sekkingstad. 

Batteripakken på «Cape Arkona» er på 365 kWh. 

- Det er tilstrekkelig for “peak-shaving” og “blackout prevention”. Men skal du seile batterielektrisk krever det selvsagt mer. Men dette har ikke vært et tema i dette prosjektet. 

“Far-sønn- løsning”

Variasjonen i fangstmetoder på «Cape Arkona» medfører også en meget bred driftsprofil med store forskjeller i kraftuttak på propell og utstyr. For å optimalisere fartøyet for disse operasjonene er det valgt et noe utradisjonelt fremdriftsanlegg med tilhørende batteriløsning. 

Fartøyet er utstyrt med  en såkalt “far-sønn- løsning”, to Cat hovedmotorer på henholdsvis 1825 kW og 1250 kW som er koblet mot et Brunvoll gir/propell anlegg. I tillegg er det to akselgeneratorer tilknyttet det samme giret hvorav en som kan kjøres som elektrisk fremdriftsmotor/PTI. 

Dette gjør at kraft kan tilpasses faktisk forbruk, noe som reduserer gangtid og optimaliserer lastprofil på hovedmotorer samtidig som det reduserer drivstofforbruk og gir en meget robust og redundant løsning. Batteriene tar også opp regenerert el kraft fra trålvinsjer og re-distribuerer denne på tavle etter behov.

Utstyr: 

Fremdriften på «Cape Arkona» besørges av to Cat hovedmotorer fra Pon Power på henholdsvis 1825 kW og 1250 kW som er koblet mot et Brunvoll gir/propell anlegg. Pon Power har forøvrig også levert generatorsett av typen CAT C32 Acert og nødgenerator av typen CAT C7.1. Brunvoll har i tillegg til gir og propeller også levert fremdriftskontrollsystemet, ror, styremaskin og tunnelthruster av typen FU-45.LTA-1225. 

Bergen Hydraulic har levert dekkskraner av typen PKM 250. 

Autolineutrustning er levert av BFG Fiskevegn og inkluderer blant annet linespill, splitte, magasinløsning for 66.000 krok, samt agnemaskin og liner. Vinsjeløsningen for tråling er levert av Rapp Hydema og er helelektrisk. Teinehaler er levert av Fremantle Hydraulics.

Fabrikk er levert og installert av Westmek. Innredningsarbeider og isolering er utført av Lido Marine. Fryseri samt platefrysere er levert av Teknotherm.

Ventilasjonsutstyr er levert av Aeron og installert av Baatbygg og Isovent. 

Batteripakken fra Corvus er levert av Elmarin, som også har levert tavler, nødtavler og EMS systemet.