MS «Beret Paulsdatter»

Vaagland Båtbyggeri AS overleverte i midten av desember nytt høyteknologisk forskningsfartøy til Universitetet i Tromsø (UiT).

Forskningsbåten er designet av Skipskompetanse og har fått navnet MS «Beret Paulsdatter». Båten er oppkalt etter Beret Johanna Paulsdatter Dypvand (1794 – 1868). Hun var en kystsamisk kvinne fra Kvæfjord, som bosatte seg i Ofoten, og var høvedsmann og sjef for eget mannskap på Lofotfisket. I tillegg drev hun egen gård, handel, var jordmor, slakter og bjørnejeger. Det sies at hun var synsk og kunne stilne uvær (jfr kvinnehistorie.no).

Byggnummer 161

Skroget er bygget i Polen og har blitt utrustet hos Vaagland Båtbyggeri i deres overbygde dokk, noe som har sikret best mulig finish og kvalitet på arbeidet. Dette er verftets byggnummer 161.

Fartøyet har en lengde og bredde på 26,42 x 10 meter. Det er rigget med trål for å kunne ta prøver av fisk og skalldyr, og er utrustet med utstyr for prøvetaking av bunnfauna.

Moderne utrustet

Dekksutstyr bestående av foldekran (1080 kg/13,16 meter), to stykker trålvinsj, tråltrommel, CTD-vinsj og håvevinsj levert av MB Hydraulikk AS.

Det er montert bredbånd ekkolodd på 38, 120 og 333 kHz. Det er også avsatt plass om bord for ADCP (acoustic doppler current profilometre), som gjør oseanografiske målinger, høyfrekvent multistråle ekkolodd og bunnpenetrerende ekkolodd.

Læringsfremmende design

«Beret Paulsdatter» er bygget med lugarkapasitet til 14 personer inkludert mannskap, undervisningsfasiliteter for grupper på inntil 10 personer og er lagt til rette med to laboratorier for bruk i undervisning. Broen er dessuten bygget med et åpent og læringsfremmende design for navigasjonsundervisning i indre kystvann.

Forskning og utdanning

Universitetets nye fartøy skal blant annet benyttes til undervisning og forskning innen geovitenskap, biologi, redskapsteknologi og kystnær navigasjon. Det vil også betjene universitetets behov innen stasjonsovervåkning og vedlikehold ved innhenting av havmiljødata og undervisningsmateriell.

- Fartøyet er helt nødvendig for oss, som har havet som en viktig arena, ikke bare for forskningsprosjekter, men også for utdanning av studenter, sier prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Kathrine Tveiterås.

Erstatter «Johan Rud» og «Hyas»

Det var i 2021 at UiT valgte å erstatte fartøyene MS «Johan Rud» og «Hyas» med et nytt og moderne forskningsfartøy. Det nye fartøyet vil også være viktig for UiT innen klimaforskning, miljøovervåkning og utvikling av autonome løsninger innen marin forskning ifølge dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Jørgen Berge.

Gitt ringvirkninger

Fartøyet er dessuten tilpasset utprøving av ny utstyrsteknologi for innhenting av forskningsdata i forkant av at avansert og kostbart utstyr sendes til fjernere havområder med større hav- og isgående fartøyer.

Verftet uttaler at de er meget godt fornøyd med at fartøyet ble bygd i Norge, og at det har gitt ringvirkninger til mange lokale underleverandører.