M/Tr. «SOLØYVÅG»
– fabrikktråler fra Spania til Romsdal
Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Brødrene Anders Egil (45) og Kjell Ove (43) Solheim på Fræna fikk 27. april overlevert en 34 meters seitråler fra det spanske verftet Metalships & Docks S.A. i Vigo i Spania, ett av tre verft som er eiet av Manuel Rodriguez. Fartøyet var verftets byggenummer 260. Tråleren har i første omgang kostet 46 millioner kroner – ca. 10 millioner mindre enn det ville ha kostet å bygge båten i Norge. Men i neste omgang må båten forlenges med seks meter ved et verft i Norge, fordi den er for tung akterut. Og slikt koster penger, rundt en million kroner pr. meter.
Da båten – sammen med søsterfartøyet «Broegg» – ble sjøsatt i november, kom rederne i en dramatisk situasjon da det ble klart at båtene ikke hadde riktig stabilitet. Hekken lå alt for dypt i sjøen, og for å rette opp dette måtte båtene forlenges med seks meter. Men da kom man i konflikt med reglene for bruttotonnasjen på seitrålere, som har en øvre grense på 600 BT. Ved en forlengelse ville båtene måle 670 BT. I første omgang avviste Fiskeridirektoratet søknaden om dispensasjon, og overlot til departementet å ta avgjørelsen, som til slutt aksepterte forlengelsen. Rederen til «Broegg» valgte å forlenge båten ved verftet i Spania for fire millioner kroner, mens «Soløyvåg» altså ble tatt til Norge for forlengelse her. Begrunnelsen for dette var at rederiet sto uten båt, da gamle «Soløyvåg» var solgt til Egersund, og at man dermed sto i fare for å gå glipp av en del av de fangstene rederiet hadde lov til å ta i år. Forlengelsen kunne så utføres i løpte av seks – åtte uker i mellomsesongen, selv om det ville koste mer å få jobben gjort i Norge. Konstruktøren – Kverndokk og Eldøy AS i Ålesund – forklarer overfor "Fiskaren" hva som gikk galt: "Reglene som begrenser bruttotonnasje kombinert med litt snillisme fra oss underveis i byggeprosessen, førte til slutt galt av sted. Utstyret ble litt tyngre og vi måtte redusere volumet under dekk. Tyngdepunktet ble liggende for langt bak og dermed oppsto problemene." Merutgiftene på grunn av dette vil bli delt mellom designer, reder og verft.
Halvt års forsinkelse
Kontrakten med verftet ble skrevet i oktober 1999 og avtalt levering var 30. november 2000. Endelig leveringsdato ble 27. april og fartøyet forlot verftet 30. april og ankom Harøysund søndag 6. mai. Toralf Aas hos Kverndokk og Eldøy AS sier til Skipsrevyen at forsinkelsen skyldtes at verftet hadde påtatt seg mye annet arbeid og at prosjektet var mer omfattende og komplisert enn det man først hadde antatt.
Kverndokk og Eldøy AS har arbeidet med dette prosjektet siden 1998 og har vært med rederiet i hele prosessen fra utvikling til levering av samtlige tegninger og brenneunderlag.
Når dette er sagt, må det også sies at både rederi og konsulent er meget godt fornøyd med kvaliteten på det arbeidet verftet har utført. Rederiet har fått en tidsmessig frysetråler, som inntil videre har følgende
hoveddata:
Lengde o.a. | 33,99 m |
Lengde p.p. | 30,00 m |
Største bredde | 10,50 m |
Dybde i riss til h.dk. 4,30 m til sh.dk. 6,70 m til bakk-dk 9,00 m Bruttotonnasjen er foreløpig 567 tonn og kapasitetene 150 m3 brennolje og 25 m3 ferskvann. Frysekapasiteten er 280 m3. Fartøyet forsøker å få med seg siste del av hovedsesongen etter stavsild (kvitlaks), som er i april og mai. Denne fisken går for det meste til det østeuropeiske markedet, og er relativt godt betalt. Forøvrig skal båten fiske på den tradisjonelle småtrålerkonsesjonen etter sei og bifangst utenfor kysten av Møre og Romsdal. Fisken leveres enten fersk iset eller den fileteres og det lages fiskefarse av den ombord, som fryses i horisontale platefrysere. Fabrikken har frysekapasitet på 20 tonn i døgnet, og er utrustet for kapping, sløying, filetering og rundfrysing. Den er levert av MMC Fodema.
Maskineri
Fremdriften besørges av en MaK 6M25 hovedmotor på 2500 hk ved 750 o/min, som er koblet til et Scana Volda 4-bladet vribart propellanlegg i fast dyse, med propelldiameter 3000 mm, via et reduksjonsgear av samme merke. På turen fra Spania til Norge oppnådde fartøyet en fart på 13 knop, og i sterk motvind over Biscaya hele 11 knop. Styremaskinen er en Tenfjord, som betjener et Barkemeyer-ror. Båten har også en Brunvoll baugpropell på 200 kW.
Hjelpemaskineriet består av to Volvo penta TAMD 162C dieselmotorer på 360 kW, levert av J. Weiberg Gulliksen i Ålesund. Motorene driver hver sin Stamford HCM 534C generator, som produserer 450 kVA hver. I tillegg har båten en Stamford akselgenerator på 780 kW.
Pumpeutrustningen er fra Allweiler, Vest Jet og ITT Flygt, mens separatorene er levert av Alfa Laval og Helisep. Fryse- og kjølemaskineriet er en spansk leveranse med Bitzer kompressor, mens tankpeileanlegget er fra UMAS og ventilasjonsanlegget fra Miljø-Teknikk. Maskinrommet er brannsikret med et CO2-anlegg fra Unitor.
Dekk
Dekket har en meget god design med rasjonelle løsninger og særdeles god plass på fabrikkdekket og tråldekket, blant annet ved plassering av trålvinsjer på dekket over tråldekket. Dekksmaskineriet er levert av Rauma Brattvaag, og består av to 24 tonns trålvinsjer, en 17 tonns nett-trommel, to 14 tonns gilsonvinsjer, fire 9 tonns sveipelinevinsjer, to ett-tonns hjelpevinsj, en 7,5 tonns tømmevinsj og en 7,5 tonns uthalervinsj. Dessuten har båten en 3t/12m kran fra Dreggen Crane.
Fryseriet har fire vertikale og to horisontale platefrysere, levert av Tucal.
Redningsutstyret består av en Narwhal MOB-båt og RFD flåer fra Erling Haug. Lanterneutrustningen er fra Aqua Signal, lyskasterne fra Norselight. Båten er oppmalt med malingssystemer fra Hempel.
Innredning
Fartøyet er innredet med ni lugarer med bekvemmeligheter for 15 mann. Totalt vil båten gi arbeid til 15 - 20 mann. I tillegg til skipper, styrmann, kokk og maskinsjef vil det være minst seks kombinerte fiskere og fabrikkarbeidere ombord til enhver tid. Ved vanlige operasjoner er det behov for fire mann i fabrikken, men under produksjon av farse vil det trolig bli behov for seks.
Det meste av innredningen er spanske leveranser, med unntak av Beha Hedo bysseovn og Jets Vacuum toalettsystem.
Elektronikk
Det elektroniske navigasjons-, fiskeletings- og kommunikasjonsutstyret er utført i et samarbeid mellom Sletten Elektronikk AS og O. Øverland AS, og består av Furuno 2115 og 2135S radarer, Furuno FCV 1500 ekkolodd, Furuno FS 5000 radiostasjon, Anschütz gyrokompass og autopilot, Furuno GP 80 GPS, Thrane Inmarsat C, Jotron Tron nødpeilsender, MacSea kartplotter, Scanmar fangskontrollsystem, Furuno Navtex og SeaTel satellitt-TV-antenne.