M/S «EINAR ERLEND»

Solstrand AS i Tomrefjord overleverte 12. mai den kombinerte snurperen/snurrevadbåten «Einar Erlend» til rederiet Johan M. Meløysund i Meløy ved Bodø. Det er lagt ned mye arbeid i å utvikle denne 90-foteren – verftets byggenummer 71 – til et hurtiggående og økonomisk fartøy. Skrogkonseptet er nytt, utviklet av Solstrand og testet i modelltanken. Skroget er som vanlig, når det gjelder Solstrand, bygget i Øst-Europa – i dette tilfellet ved Riga Shipyard.

«Einar Erlend» er som nevnt en 90-foter, det vil si knappe 28 meter lang. Regelverket for klassifisering av fiskebåter setter en magisk grense ved 28 meter. Dermed er det oppstått et spesielt marked for bygging av båter som er så nær opp til denne grensen som mulig, og som til tross for den korte lengden skal være så avanserte og innholdsrike som mulig. Når en båt skal bygges forholdsvis kort, men likevel skal romme mye, er den åpenbare løsningen å gå i bredden. Problemet med en bred båt er vanligvis at den vil gi stor vannmotstand, noe som går ut over både fart og drivstofføkonomi. Det er dette problemet som har vært i fokus ved utviklingen av «Einar Erlend», der skroget er forsøkt utformet på en måte som eliminerer mye av motstanden i vannet.

For mange er det vanskelig å forstå at grensen på 28 meter fortsatt opprettholdes, all den tid fartøyene uansett bare har lov tilå fiske en fastsatt kvote. Det fører til at fartøyene både blir dyre og uøkonomiske i drift. Denne typen fartøyer selger gjerne fisken fersk på auksjon, og da er man avhengig av fart for å kunne komme hurtig til land med fangsten og raskt ut igjen for å fiske videre. Og fart blir et problem å oppnå når båtene blir uforholdsmessig brede. Nettopp derfor har det vært så viktig å utforme fartsvillige skrogkonstruksjoner for denne type fartøyer. Solstrand AS mener å ha lykkes med dette, gjennom utviklingen av M/S «Einar Erlend». Under prøveturen gjorde båten en fart på 12,3 knop med full last, hvilket må sies å være bra for en båt av denne type.

At det nettopp var Solstrand som fikk oppdraget med å bygge denne båten var ikke uventet. Det har lenge vært gode forbindelser mellom rederi og verft, og Johan M. Meløysund fikk bygget sin første båt ved Solstrand allerede i 1985. Det var et fartøy på 84 fot.

M/S «EINAR ERLEND»
er arrangert under dekk med forepeak, RSW-maskinrom, RSW-tanker, maskinrom og hekktanker. På hoveddekk er det forpeak, RSW-kompressor og tavlerom, fabrikk til sløying av sei og torsk, innredning med vaskeri og fem lugarer med wc/dusj, samt notbinger. På shelterdekk er det stores, åpent dekk, mese/bysse, lugar med wc/dusj, kjølerom og trappeganger. Og øverst på brodekk styrehus, skipperlugar/salong, bad og stores.

Det er lagt stor vekt på å skape et trivelig arbeids- og rekreasjonsmiljø ombord. Total lugarkapasitet er dimensjonert for ni personer, men til vanlig vil båten ha et mannskap å syv. De vil alle få enmannslugar med tilhørende wc og dusj. Det er også innredet en stor bysse med kjølerom samt en gedigen messe/salong på 31,5 m2. Innredningen er utført i moderne farger og trevirke av høy standard, levert av Maritime Møbler, Solstrand og R & M Industrier AS.

Hoveddata

Tankkapasitetene er 55 m3 drivstoff, 24 m3 ferskvann, 150 m3 RSW, 20 m3 blødetank, 16 m3 biavfall. Fartøyet måler 365 BT og 109 NT.

Maskineri
Hovedmotoren er en Caterpillar 3512TA B på 1119 kW (1520 hk) ved 1600 o/min., koblet til et Scana Volda gear/propellanlegg ACG 56/480, åpen propell med oversetning 8,0:1, som da gir 300 o/min. Propelldiameteren er 2700 mm.

Generatorsettet består av to Caterpillar 3408TA på 340 BkW ved 1500 o/min., som driver hver sin Stamford generator type HCM534C2, som hver produserer 390 kVA.
Styremaskinen er en Tenfjord som kontrollerer et Becker ror. Manøvreringsegenskapene blir ytterligere forbedret ved hjelp av to Brunvoll sidepropellere, type FU-37-LTC-1000, med elektrisk drift. De er på henholdsvis 200 hk og 300 hk. Shell leverer smøreolje til fartøyet.

RSW-anlegget er av type Teknotherm R-22, med ytelse 340.000 kcal/time. Pumpekapasiteten gir en vannsirkulasjon på 2 x 150 m3/time. Dette anlegget er elektronisk fjernstyrt med Lyng/Flexiteam datastyringer. Vacuumpumpeanlegget er fra MMC Vectura og er av type HT2000. Den øvrige pumpeutrustningen er fra Allweiler og ITT Flygt.

Separatorene er fra Alfa Laval, isolasjonen fra R & M Industrier AS, tankpeileanlegget fra UMAS, ventilasjonsanlegget fra Wangsmo, men montert av Johansen Maritime AS, som også har stått for viftene. Varmevekslerne er av type APV Heat Exchanger, levert av AS Norco Oslo. Brannslukkingsanlegget er et CO2-anlegg fra Alf Lea & Co. Brannvern, mens brannvarslingsanlegget er fra Scana Servoteknikk.

Dekk
Dekksmaskineriet er i all hovedsak en kombinert Rapp Hydema- og SM Triplex-leveranse. Førstnevnte har levert to splittvinsjer på 17 tonn, en 5 tonns ankervinsj, capstan på 1,5 tonn, fiskepumpe på 16", ørekallvinsj på 3,7 tonn, slangetrommel på 0,4 tonn, alt med elektrisk-hydraulisk system og fjernstyringssystemer.

SM Triplex AS har levert en notvinsj på 12 tonn, notkran på 1,5/10,0 tonn, ringnåler type RN-60, dekkskran på 2 tonn, samt elektrisk-hydrauliske aggregater og fjernstyringer.

Anker og kjetting er fra Fossen Shipping, og blokkutrustningen er levert av Møllerodden. Vinduer og lysventiler kommer fra Marine Aluminium og landgangen fra Hydro Marine Aluminium.

Sikkerhetsutstyret består blant annet av en MOB-båt fra Rødøy Mek. Verksted og RFD redningsflåter og annet redningsutstyr fra Koppernæs. Båten er sandblåst av Vest Sandblåsing og deretter oppmalt med malingssystemer fra Hempel Ifa Coatings, og utstyrt med katodisk beskyttelse med anoder fra Jotun Cathodic Protection.

Innredning
Som allerede nevnt er det, foruten verftet selv, Maritime Møbler og R & M Industrier AS som har stått for det meste av innredningen. Det er benyttet Akerpanel på skott og Danacoustic oppunder dekk, mens innredningsdørene er fra Baggerød. Plastdørene er fra Libra-Plast, og bysseovnen fra Beha. De elektriske installasjonene er utført av Vik Elektro AS, som også har vært elektroteknisk konsulent.

Elektronikk
Den elektroniske utrustningen er levert og montert av Total Elektronikk, og består for det meste av Furuno-utstyr, blant annet FR-2115 og FR-1932 Mk 2 radarer, FCV-581 ekkolodd, to FSV-24 sonarer, FS-1562-25 MF/HF SSB radiostasjon, CI-60G logg, to GP-36 GPS'er, FM-8500 og FM-2721 VHF'er og NX-500 GMDSS Navtex. Gyrokompass og autopilot er Simrad Robertson, henholdsvis RGC 11 og Ap9 Mk. III. Kartplotteren er en Telchart 2025.

Forøvrig har Blom Marine levert eksosoppheng, Haakon Ellingsen AS nivåmålere, Lønsethagen Industrivarer AS HT-vasker og Maskin og Skipsutstyr AS fartøyets verktøymaskiner. Marlog AS har laget en modell av skipet.

Verftet har for tiden en meget god ordresituasjon, ja faktisk den beste noensinne. Dette har satt Solstrand AS i stand til å realisere betydelige utvidelsesplaner. Verftsområdet er i ferd med å bli utvidet med en 70 meter lang pir, der båter kan fortøyes på begge sider. Videre har man anskaffet en flytedokk som er 100 meter lang og 20 meter bred, og på kaien er det nylig montert en 50 tonns kran. Til sammen er det investert for over 15 millioner kroner. Flytedokken gir større fleksibilitet når det gjelder reparasjonsoppdrag, og på nybyggingssiden står leveransene nå i kø. Først ut er en 55 meter lang tråler til Tromsland i juli, deretter følger en 48 meter lang autolinebåt med dieselelektrisk drift til Ervik Havfiske i oktober, så kommer en fiskebåt til Kanada tidlig på nyåret neste år, for å bli etterfulgt av ytterligere to leveranser dette året – hvorav en til Melbu Fiskeindustri i desember – en båt som kommer til å bli en av de største og dyreste som noen gang er bygget til et norsk selskap.